Mat i Kairo

På Fishawi kjøpte vi maten av en forbipasserende selger

Her må vi innrømme at vi ikke gikk særlig grundig til verks. Kombinasjonen av frykten for sydenmage og behovet for en mer gradvis tilnærming de heseblesende gatene gjorde at vi ofte valgte enkle løsninger når det gikk mot middagstider. Grunnlaget for fireren er først og fremst at vi vet at byen kan by på så veldig mye mer enn det vi fikk med oss.

Den restauranten vi stiftet best bekjentskap med, var Felfela Restaurant i sentrum. Denne restauranten har et kreativt utsmykket lokale, hvor vårt bord var ved en liten foss dekorert med ølbokser. Maten er for det meste tradisjonelt egyptisk, og i løpet av våre to besøk på stedet ble vi servert falaffel, fuul (gryterett med kjøttdeig og bønner), fylte grønnsaker og makaroni-form som hovedretter, og vaniljepudding og Om Ali (melk, nøtter og rosiner i en bolle) som dessertretter. Felfela har også et gatekjøkken hvor vi kjøpte middagen den aller første kvelden i Egypt. Her kan man virkelig finne noen nye erfaringer innen matveien, og vår illusjon om at arabisk fast-food kun består av kebab i pita fikk en alvorlig knekk denne dagen. Både gatekjøkkenet og restauranten laget mat som tilfredstilte både våre ganer og våre mager. For vegetar-måltidet betalte vi 46 pund, mens gatekjøkken-maten kostet så lite at prisen knapt er verdt å nevne.

En dag spiste vi middagen på Lotus Hotel hvor vi bodde, etter at restaurantsjefen på hotellet hadde invitert oss på en full middag med hjemmelaget mat med ferdigkomponert meny. Til tross for at middagen startet meget lovende med en svært god hummus (suppe med bønner, appelsin og sitron) som ble fulgt opp av en rett med ris, pasta og tomatsaus, ble hovedinntrykket av maten trukket ned av hovedretten som besto av en kalv som var druknet i olje og en kylling som var stekt alt for lenge. Pommes fritten som hørte til var derimot meget sprø og god, og desserten, som besto av noe så banalt som noen appelsinskiver, var faktisk en grei avslutning etter et langt og mektig måltid. At restaurantsjefen virket noe utålmodig og begynte å servere neste rett før vi var ferdige med den forrige trakk også litt ned på trivselen. Prisen for hele gildet var 80 pund, det dyreste måltidet under hele reisen.

Da vi var på Giza valgte vi kanskje den enkleste løsningen av alle, nemlig Pizza Hut like ved hovedinngangen. Nå har jeg riktignok ikke spist hos denne kjeden ved andre anledninger, men jeg regner med at maten her er omtrent den samme som på andre Pizza Hut'er rundt om i verden. Det som andre Pizza Hut'er derimot ikke har er den uslåelige panorama-utsikten mot sfinxen og alle pyramidene, så hvis man trenger en unnskyldning for å spise her, så værsågod.

Når det gjaldt lunsj-retter, valgte vi for det meste det som til enhver tid lå nærmest da vi ble sultne. Da vi skulle til Giza kjøpte vi ganske enkelt noe brød og ost før vi reiste, mens vi på museet spiste kylling i brød (omtrent som pølse i brød, med sennep og det hele) på stedets kafeteria. I Islamic Cairo kjøpte vi noe fylt brød (aner ikke hva det var) av en forbipasserende selger mens vi slappet av på Fishawi.