Chora

Man kommer seg til Chora ved å kjøre 10-15 minutter med buss, hvor vi ble satt av nær noen hardt prøvede vindmøller. Derfra var det skiltet til Kastro, som er restene av en gammel romersk festning på byens høyeste punkt. Labyrintiske trapper beveger seg mellom bolighusene som kan virke litt shabby sammenliknet med mer turistiferte greske øyer. Atmosfæren er avslappet og hverdagslig, og byen kan minne om hvordan mange greske byer kan ha vært før turisthordene kom og forstyrret idyllen.

Labyrintiske gater i Chora, sett fra festningen

På vei gjennom restene av den romerske bymuren og oppover mot kapellet på toppen av byen virket husene stadig eldre og slitte. Fra kapellet har man utsikt over hele byen samt Livadi og dalene omkring. En og annen firfisle lot seg også fotografere i buskene som har fått lov til å vokse her.

Nede i byen ligger rådhuset, som var den eneste bygningen i byen som ikke var hvit. Her ligger et torg med noen kafeer egnet for en gresk salat med kapers eller et slag backgammon over en frappe.

For å komme tilbake til Livadi valgte vi gå ned trappen som går nedover fjellsiden, først gjennom nyere nedre delen av byen, siden gjennom et jordbrukslandskap som virket usedvanlig frodig sammenliknet med resten av denne karrige øya.