Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

mandag 30. september 2013

San Marco basilikaen

Tid: 30. september 2013, kl 17:00
Sted: Locanda ai Santi osv...


Markuskirken sett fra siden. Fremsiden var under oppussing.
Det var fortsatt gråvær da vi sto opp i dag morges, så det passet å bruke dagen til innendørs aktiviteter, nemlig Basilica di San Marco (aka Markuskirken) og Dogepalasset. Men før vi snakker om dette er det på sin plass med en liten historietime.

Republikken Venezia bygget riktignok mesteparten av sin velstand på handel, og ikke massiv krigføring, det skal de ha. Det er ikke alle store fyrstedømmer som kan si det samme om seg selv. Men det har seg nå likevel slik at noen av hjørnestenene i denne byen er regelrett tjuvgods.

Ta for eksempel byens skytshelgen, evangelisten Markus, som ligger begravet i Markuskirken. Han var egentlig begravet i Alexandria, men liket hans ble regelrett røvet på 800-tallet av noen Venezianske handelsmenn som mente at byen deres trengte noen relikvier. Et kristent kloster i det muslimske Egypt hadde nok ikke så mange venner å søke hjelp av for å få krevd sin rett.

Evangelisten Markus sitt hvilested
Og enda verre skulle det bli. Under det fjerde korstoget i 1204, med det ærerike kallenavnet "kremmerkorstoget", skulle korsfarerne egentlig gjenerobre Jerusalem, som muslimene nylig hadde tatt tilbake. Så langt kom de aldri. På veien måtte de innom Konstantinopel, som frem til da hadde vært den rikeste og mektigste europeiske byen i middelalderen. Der blandet de seg inn i interne stridigheter, og da de medsammensvorne ikke kunne gjøre opp for seg plyndret de like gjerne hele byen. Hjem til Venezia brakte de med seg det du kunne bære av skatter og relikvier som nå finnes i og rundt Markuskirken. Tilbake lå det bysantinske imperium med brukket rygg, åpent til å bli invadert av tyrkerne i løpet av århundrene som fulgte.

Med dette i bakhodet gikk vi gjennom de labiryntiske, men heldigvis godt skiltede gatene ned mot Markusplassen, Piazza San Marco. Køen utenfor kirken kan virke skremmende lang og treg, men man slipper folk inn puljevis, så det tar ikke så lang tid som man kan frykte. Det er ikke lov å ta med ryggsekker inn i kirken, så den måtte vi levere til gratis oppbevaring i et bortgjemt lokale i en sidegate til plassen, heldigvis uten å miste plassen i køen. Det er offisielt heller ikke lov til å fotografere inne i kirken, men folk knipset i vei likevel. Det viktigste er nok å ikke bruke blitz, noe heller ikke alle hadde forstått.

På innsiden av kirken

Det er lagt opp en rute rundt i kirken man kan følge slik at det ikke blir kaos der inne. Inngangen er gratis, bortsett fra enkelte severdigheter hvor det hadde blitt veldig trangt hvis alle hadde sluppet inn. Donèr gjerne også litt penger til vedlikehold ved utgangen.

Markuskirken skiller seg ganske tydelig fra de andre italienske kirkene jeg har sett. Fasaden består av en lys, strukturert marmor (egentlig heter det vel marmorert, men det høres litt rart ut å bruke det uttrykket om, eh, marmor). Innsiden av kirken skulle man tro var belagt med gull. Veggene og takene er prydet med gylne mosaikker av vår frelser og hans apostler. Paven skal en gang ha spurt om det er vårherre eller seg selv venezianerne hyller i denne kirken. Kan forstå han.


Det er ikke spart på glitteret i utsmykningen av taket
Under en baldakin et godt stykke inn i kirken, ligger hovedpersonen selv, Markus. Baldakinen holdes oppe av fire utskårne søyler av alabaster, og Markus ligger i en enkel, hvit sarkofag under et alter.

I et av siderommene ligger kirkens skattkammer, med flere av de tidligere nevnte gjenstandene som opprinnelig hørte hjemme i Konstantinopel. På den ene siden av rommet har man relikviene. Blant disse kan nevnes hodeskallen til døperen Johannes, bena til St. Georg og steiner fra steiningen av St. Stefan. De litt mindre makabre gjenstandene, som Jesus sitt blod, jomfru Maria sin melk (ikke spør hvordan de fikk tak i den) og torner fra Jesus sin krone oppbevares i gullbeholdere, og det er dermed ikke like åpenbart å vite hva som er hva. Gjenstandene er dårlig merket. I den andre delen av rommet utstilles mer ordinære verdigjenstander, også dette hovedsaklig fra Konstantinopel. Det koster 3 euro å komme inn i skattekammeret.



Relikvieutstillingen
En annen ting det koster penger å se er Pala d'oro, en altertavle i gull. Også den har sitt opphav i Konstantinopel.

Detalj av Pala d'oro

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten