Bading på Praia da Rocha

Man kan gå, eller vasse, mellom de ulike strendene i Preia da Rocha.

Vi hadde nå kommet til vår siste hele dag i ferien, og den skulle vi bruke til å ligge på stranden og sikre oss brunfargen. Siden vi nå har bil kunne vi utforske strender andre steder, og vi hadde lest at Praia da Rocha i Portimao skulle være bra.

Vi valgte "landeveien" N125 fremfor motorveien for å spare litt bompenger. Det gikk greit å komme til riktig sted ved å følge skiltene. Litt vanskeligere var det å få parkert, men det løste seg det også, riktignok mot betaling.

Praia da Rocha kan minne om bystranden i Lagos, bare mye større. Den østlige delen er lang og bred, mens mot vest blir den delt opp av klipper til flere mindre strender. Tunneler i klippene gjør det mulig å bevege seg mellom strendene.

Den største dele av Preia da Rocha, der vi valgte å ikke slå oss ned.

Vi skaffet oss oversikt på et utsiktsplatå på toppen av klippen som skiller hovedstranden fra resten, og lot barna bestemme hvilken strand vi skulle gå for. Det ble en av klippestrendene, og jeg måtte bære vogna med Ask ned trappene til stranden.

Litt mer spennende mellom klippene.

Jeg synes ikke denne stranden var noe bedre enn noen av strendene i Lagos. Er det lavvann er stranden nokså langgrunn. Det var et område midt på stranden hvor det vokste en del tang, og det hadde blitt revet løs av bølgene og drev rundt over hele stranden. Eller er det fine bunnforhold med finkornet sand. På denne delen var det kun en bar som leide ut solsenger, og disse kostet 12 euro. Dyrere enn i Lagos altså. Baklandet for stranden var heller ikke veldig vakkert, med høye boligblokker som fikk det til å virke som stranden lå midt i en drabantby.

Det var vanskeligere å finne veien hjem fra stranden enn ut dit. Skiltingen ut av byen tok plutselig slutt, og vips så hadde vi enda et besøk i Alvor.

Det kan være vakkert her også, særlig hvis man ser ut mot havet og ikke inn mot byen.