Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

torsdag 13. juli 2017

Paleochora

Panoramabilde av en by med lave, hvite bygninger og havet på begge sider. Fjell i bakgrunnen.
Paleochora sett fra festningen

Paleochora en middels stor småby langs den sørvestre kysten av Kreta. Det er den byen på sørkysten med kortest reisevei fra Chania og har fergeforbindelse til de andre byene, og er dermed en egnet base når man vi utforske denne delen av Kreta.

Byen ligger på en halvøy, med noen sparsommelige rester av en venetiansk festning helt ytterst. Langs vestkysten ligger en lang og flott sandstrand, ved østkysten en mindre steinstrand og en fergehavn. Byen er har en lav, tiltalende bebyggelse. Jo nærmere festningen, desto mer interessant. Byen er stor nok til at man har alle fasiliteter man trenger, og liten nok til at det er kort vei til alt. Utover strendene, festningen, fiskespa og byen selv, er det ikke allverden å ta seg til, så ha en plan for hvordan man kommer seg ut av byen. Det går ferger til andre byer, stranden Elafonisi og til øya Gavdos, som er Europas sørligste. Det går busser til alternative strender og til Chania med alle sine stopp langs veien. Og man kan selvsagt leie bil eller sykkel for å komme seg rundt på egenhånd.

Sandstrand med skummende bølger som slår mot land.
Stranden i Paleochora er glimrende, så lenge ikke vinden tar overhånd.

Skal man trekke frem noe negativt ved byen, så må det være vinden. Vi fikk inntrykk av at det blåste mer langs sørkysten enn i nord, og når Paleochora ligger på en halvøy, så ligger den ekstra utsatt til. Vinden kunne være så kraftig at det ble fullstendig sandstorm på stranden. På slike dager er greit å finne andre strender utenfor byen, som Grameno, eller man kan melde seg på en tur til Samaria eller en av de andre spektakulære kløftene som det sørlige Kreta er kjent for. Selv valgte vi å ikke gjøre dette, siden vi hadde en treåring på slep.

Fordi Paleochora er en såpass avsidesliggende by, får man ikke inntrykk av at turismen har overtatt byen. Hotellene er relativt små, og de dominerer ikke bybildet. Det betyr ikke at det er fritt for turister her, og særlig nordmenn var det mange nok av.

En bonus for at turismen ikke har tatt fullstendig overhånd er at det er få turistfeller her. Maten på restaurantene er jevnt over god, men som alltid i Hellas, så ser man stort sett de sammene rettene på menyene over alt. Veggera og Castro er de beste unntakene fra dette.

Gate langs vannet med restauranter langs veien
Kvelden senker seg på havnepromenaden

På kveldstid kan byen deles inn i 3 deler. Langs stranden på den vestlige siden senkes stillheten i takt med sola. Likevel holder restaurantene og strandbarene åpne. Har man lyst til å nyte middagen og solnedgangen i fred og ro, så er dette stedet.

Sentrumskjernen ligger mot øst, i gatene nedenfor kirken. Her stenges sidegatene for biler om kvelden, og bordene flyttes ut på gaten. De mest sentrale områdene preges av kafeer og barer, men hvis man leter litt lenger, finner man mange gode spisesteder. Vil man ha litt mere stemning rundt seg, så er dette stedet å oppsøke.

Havnepromenaden helt i øst er også stengt for biler om kveldene. Her er sydenfaktoren høyest, med karuseller, spillehaller og gatemusikanter. Vi falt ikke helt for denne gaten, da det ble i overkant støyete. Hvis vinden blåser i tillegg, så blir det ekstra slitsomt å sitte her.

En gate om natten med mennesker som sitter og spiser.
Om kvelden stenges sidegatene for biler, og restaurantene tar over.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten