Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

tirsdag 12. mai 2015

Intramuros

Manila Cathedral

Den eldste delen av Manila heter Intramuros, noe som betyr "innenfor murene". Bydelen ble bombet sønder og sammen da amerikanerne tok byen tilbake fra japanerne under andre verdenskrig. Det sies faktisk at de eneste byene som fikk mer juling enn Manila under krigen var Hiroshima og Nagasaki. Man regner med at ca. 150.000 sivile omkom under slaget om Manila.

Siden har bydelen blitt bygget opp igjen, mer eller mindre slik den var. Rundt hele bydelen er det en bymur, og langs utsiden av den ligger en golfbane(!). Bebyggelsen innenfor bærer preg av spansk arkitektur, men i motsetning til europeiske byer var det lite åpne plasser hvor man kan sette seg ned. Gatene var heller trange og det var liten plass å gå på. Det gjorde Intramuros til en spennende bydel å gå rundt i, men det fristet ikke å bli værende lenger enn nødvendig.

Det var også mye mer hassle her enn vi hadde opplevd hittil, særlig fra sykkeldrosjene, som var en sann plage. Det var også pågående tiggende barn her, noe som bringer frem moralske dilemmaer. Det bør ikke lønne seg å tigge fremfor å gå på skole, men det er heller ikke lett å si nei til en gråtende gutt.

Casa Manila på høyre side.

Vi gikk en runde hvor vi fikk med de viktigste bygningene som man på turistkontoret i Fort Santiago hadde merket av på kartet for oss. Det var kirkene Manila Cathedral og San Augustin, førstnevne Manilas eldste bygning, sistnevnte den eneste bygningen som fortsatt sto etter annen verdenskrig. Den fineste bygningen synes jeg var Casa Manila, hvor man skal vise hvordan livet var under kolonitiden.

Ferske råvarer?

Like etter at vi passerte Casa Manila skiftet strøket plutselig karakter. Vet ikke om det kan betegnes som en liten shanty town, men her var det hus av tvilsom kvalitet med klesvask hengende på utsiden og diverse matutsalg på gateplan. Det var her vi møtte tiggere, og det gikk nakne småbarn ute på gata. Det mangler ikke på kontraster i denne byen.

Alt var ikke like idyllisk.

Like utenfor bymuren ligger dessuten Rizal Park, en stor park til minne om nasjonalhelten Jose Rizal, som rundt forrige århundreskifte ble henrettet for sin opposisjon mot det spanske koloniregimet. Henrettelsen ble begynnelsen på den væpnede motstandskampen mot spanjolene og den langsomme veien mot selvstendighet, via både amerikansk og japansk herredømme.

Rizal Park.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten