mandag 3. juli 2017

Sougia

Liten by sett fra sjøen. Fjell og et dalføre i bakgrunnen.
Sougia ligger ved utløpet av Irini-kløften.

Etter å ha sløvet i Paleochora i tre dager syntes vi det var på tide å komme seg litt ut av byen og heller sløve et annet sted. Derfor kjøpte vi fergebilletter til Sougia, som er den nærmeste byen mot øst.

Båten Samaria I går fra Paleochora og helt Sfakion, men den er mest kjent for å frakte fotturister som har gått Samaria-kløften fra målgangen i Agia Roumeli til Sougia slik at de kan busses tilbake til sine respektive hoteller. Billettene kostet 11,20 euro hver vei, med halv pris for barn. Båten legger fra havn kl 8:30 hver morgen. Båten har tre dekk, inkludert bildekket, og var mer enn stor nok for oss som ikke skulle reise den mest trafikkerte delen av ruta. Om horden av folk på vei fra Agia Roumeli som møtte oss på kaia i Sougia hadde hatt like god plass, er jeg usikker på. Uansett, til tross for heftig vind var det behagelig å sitte på det øverste dekket, hvor det også er en liten kiosk.

En vei som går forbi en utendørs servering. Havet sees i bakgrunnen.
Langs strandpromendaen er det kafeene som rår.

Sougia er en veldig liten by, hvor strandpromenaden og hovedveien på tvers av byen er de eneste gatene med særlige fasiliteter. Strandpromenaden flankeres av serveringsteder med utsikt over stranden. Tverrgaten har et supermarked, et par andre butikker og en minibank. Fortsetter man østover langs stranden finner man oppslåtte telt og et par kafeer som forsøker å holde liv i byens gamle hippie-rykte.

Det skal også finnes rester av oldtidsbyen Syia langs det uttørkede elveleiet som skiller byen fra hippiekollektivet. Disse restene var vanskelige å finne, dels på grunn av inkonsekvent skilting, dels fordi veiene ikke var så godt egnet for barnevogna vår. Man kan også reise med en fiskebåt til en annen oldtidsby, Lissos, herfra. Hadde vi gjort dette hadde vi nok brukt mesteparten av dagen på dette.

Ellers er Sougia mest kjent for sitt rolige tempo, "autentiske" preg og stedet alle fotturistene bare reiser forbi.


To rester av murvegger som stikker opp mellom vegetasjonen.
Det eneste jeg fikk øye på som kunne være resten av Oldtidsbyen Syia.
En strand med biler og telt.
På den østlige delen av stranden forsøker gamle 68-ere å holde liv i hippieidealene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten